Tømming av urinblæren styres av reflekser. Når urin ankommer urinblæren, blir det strekk i denne. Dette strekket initierer et reflekssystem som hemmer urinblæren å kontrahere, stimulerer den indre lukkemuskelen til å kontrahere, samt stimulerer kontraksjon i den ytre lukkemuskelen. Med andre ord initierer fyllingen av urinblæren en stoppmekanisme for tømming.
Etter at om lag 300 ml urin har samlet seg i urinblæren, vil strekkreseptorene i blæreveggen sende sensoriske nervesignaler til reflekssenteret i ryggmargen. Da vil parasympatiske signaler gjøre at den glatte muskulaturen i blæremuskelen trekke seg sammen (detrusormuskelen), dermed økes trykket i urinblæren. Sympatiske signaler sendes til den indre lukkemuskelen (som består av glatt muskulatur, styrt av det autonome nervesystemet) rundt urinrøret, slik at den slapper av. Dette fører til åpning av den indre lukkemuskelen. Når cerebral corteks (du!) aksepterer det (at det passer å tisse), vil den ytre, viljestyrte lukkemuskelen slappe av, og vannet lates.
Dersom cerebral cortex ikke aksepterer vannlating, vil refleksen som initierer kontraksjoner i blæren opphøre etter få minutter og urin samles videre i urinblæren. Etter ytterligere 200-300 ml fylling vil vannlatingsrefleksen initieres på nytt. Nekter cerebral cortex, gjentas den samme syklusen. Før eller siden vil likevel refleksen vinne over cerebral cortex.
Spedbarn har små urinblærer, og nyrene kan ikke konsentrere urinen skikkelig før i 2-3 års alderen. Dette resulterer i hyppig vannlating!
Kontroll over de viljestyrte, ytre uretrale lukkemusklene utvikles med nervesystemet, og først ca. i 1 1/2 års alderen kan barn normalt holde seg opptil 2 t. Toalett-trening kan begynne.