Normalt vil all filtrert glukose (sukker) bli reabsorbert fra filtratet til blodet. Om glukosenivået i blodplasma blir svært høyt, blir det mere glukose i filtratet enn det som kan reabsorberes i tubuli, og skilles da ut med urinen. Nyreterskelen for glukose er den minste konsentrasjonen av glukose i blodplasma som kan påvises i urinen. En vanlig bieffekt ved uregulert diabetes er at man drikker mye og later vannet ofte. Dette henger sammen med at en diabetiker har høyt nivå av sukker i blodet. Dette filtreres i glomerulus, men nivået er såpass høyt at proksimale tubulus ikke er i stand til å reabsorbere alt sukkeret. Dermed følger det relativt mye sukker med i preurinen videre i nefronet – mot normalt! Sukker vil her, som ellers i fysiologien, holde på vann fordi løste stoffer tiltrekker vann. Dermed øker urinproduksjonen, pasienten taper væske, og blir tørst.
Mye sukker som filtreres over lang tid i glomerulus kan være fysisk skadelig på nyrene pga sukkermolekylenes størrelse. I dette ligger noe av grunnen til hvorfor nyresvikt er en ikke ukjent bieffekt av diabetes.